Låta er en del av The Pinkertons' nye album Poor Pretty Poet / Pretty Poor Poet, som ble sluppet midt i Covidens høysesong i våres. Hvis du liker artister som Houndmouth, Israel Nash, Grapetooth eller Ezra Furman, vil dette albumet forhåpentligvis falle i smak.
Å sette The Pinkertons i bås er en vanskelig øvelse. De henter inspirasjon fra blant annet rock, synthpop og spagetthiwesterns fra 60-tallet, og har på sitt andrealbum virkelig funnet sitt sound. Det låter dynamisk og samspilt, fra stort og mektig til lite og sakralt, og er glitrende popmusikk på alle måter.
Med seg selv i produsentstolen tar bandet for seg hverdagslivet i en verden preget av dårlig stemning, bevæpnet med store drømmer og skamløs popromantikk. Denne noe paranoide romantikken, ispedd en god dose urealistiske (dog særdeles smart utførte) ideer, danner bakteppet for albumet.
The Pinkertons startet opp i 2012, og ble umiddelbart kjent for sine meget sterke og energiske liveshow. En dedikert fanbase som vokste seg stadig større ledet til konserter på både Slottfjell og Øya, og deres selvtitulerte debutalbumet ble sluppet i 2015. Albumet fikk gode mottakelser, og banet vei for en smått legendarisk Europaturne i 2016.
Siden 2017 har The Pinkertons jobbet med nytt materiale i sitt eget studio i Tønsberg, og de er nå endelig klare for å vise frem resultatene. Bandet består av Gorm Kjærås Dahl (vokal), Jørgen Gjestad Rosøy (gitar), Hans-Petter Lund Jørgensen (gitar), Lars Thon Bråten (bass), Gaute Rørvik Rosslund (keys) and Audun Rørvik Rosslund (trommer).