top of page

Fot i bakken med yellowroots!

Fot i bakken er en intervjuserie, eller statusrapport-serie, om hva banda her på Rohdos Records driver med og hvordan ståa er. Sett gjerne på litt yellowroots i bakgrunnen mens du leser. God fornyøelse!


I skrivende stund er dere ferdig med innspilling og har gitt ut to singler fra den kommende skiva. Hvordan er stemninga? Er dere lei? Motivert?


Vi vil si at stemninga er litt blanda. Vi er litt kokt i hue av å skrive ny musikk, men gleder oss samtidig til å se hvordan det ferdige resultatet blir! Vi gleder oss dessuten til motivasjonen til å skrive ny musikk kommer krypende igjen, sikkert om et halvt års tid. Vi gleder oss også til å spille alle de nye sinnsyke låtene våre for andre, vi har ikke godt av å ha se surrende inni våre egne hoder lenger. Og så blir det sommer nå snart, hell yes.



OK, neste: Fortell litt om prosessen. Hva er det som har funka, og hva vil dere gjøre annerledes neste gang?


Det har vært en jævlig lang prosess. Det har gått over litt vel lang tid, som selvfølgelig har vært morsomt, Men det har vært litt sånn ... stress. Det har vært litt som å løpe 10 km istedenfor å gå for sprint. Jævla langt og seigt, men digg når man først er i mål. Neste gang skal vi så absolutt skille litt mer mellom skriveprosess og innspillingsprosess. Vi ser for oss å ha alt klart, for så å dundre inn i et studio i et par uker for å bare gjøre alt på en gang. Da setter man litt grenser for seg selv og. Det har likevel funka sykt bra å spille inn det meste av trommer proft i et bra studio, sammen med en proff kar (shoutout Martin). Det har gjort at trommene høres veldig bra ut, selv med lite prosessering. Da blir det lettere å legge alt av vokal og gitar sjæl etterpå. Det skumleste har vært å ha for mye frihet til å recorde på egenhånd. Da kan man holde på i det evige til man sitter med 200+ spor på en låt. Det blir bare smørje og dritt. Absolutt viktig med litt begrensninger her og der.




Det har også funka sykt bra med vårt nye managment (😎)! Det har vært utrolig deilig å ha noen som kan organisere og pushe litt på. Hadde garantert ikke gått uten.


Hva er det dere har lært?


Vi synes selv vi har lært masse gøy om låtskriving. Låtene vi har laget nå er fortsatt typiske yellowroots-låter, men vi synes vi har tatt det opp et hakk i det kreative. Vi har også lært at det finnes så mye teknologiske hjelpemidler nå at man kan klarer å spille inn og lage mye rart selv, så lenge man har helt ålreit utstyr. Mye av gitarene og vokalen er spilt inn med er slitent gammelt focusrite-lydkort. Med bra mikrofoner (og dårlige) funker det som bare det. Vi har også lært at noen ting ikke trengs å tas så høytidelig. Det er ofte best å bare dundre med det som føles best. Dette gjelder ofte vokal, som vi ofte sliter mest med.



 

Hva er dere foreløpig jækla fornøyde med?


Vi er rett og slett jækla fornøyd med låtene. Det passer bra sammen og er de kuleste låtene vi har laget til nå. Vi synes de bringer noe nytt til bordet, og tar oss i en litt ny og hardere retning enn før. Alle låtene har en slags dystopisk undertone vi digger jævla godt.  Vi er også jækla fornøyd med at vi har klart å få til å lage et helt album. Vi er fornøyd med hele låtrekka, og tror vi har funnet vår nøkkel til å lage musikk vi liker godt selv.




Hva tror dere vil skje i mikse- og masteringsprosessen?


Vi håper dynamikken blir svak og at volumet blir lavt. Neida, vi håper selvfølgelig albumet blir sydd sammen slik vi har sett for oss. Vi tror at de mixene vi selv har laget vil heves noen hakk kvalitetsmessig, men at det beholder samme lydbilde, med masse schmell og brede fine gitarer. Det vi håper mest av alt er at Jonas tar seg kunstnerisk frihet og herjer på der han tror det er gøy. Det har vi herlig erfaring med fra tidligere av, eksempelvis i kompet på Få meg på sporet igjen. Eneste fallgruven tror vi ligger i at vi har hørt for mye på låtene som rævva råmixer. Å høre de samme låtene igjen, men ordentlig mixa vil bli uvant, og vi må nok høre litt på det før vi faller til ro.

 

Hvordan har responsen vært på de to første singlene, live og streamingmessig?


Altså, Peanut er vel fortsatt på "P3 best akkurat nå". Den har jo blitt lista, og den har fått anmeldelse, og alt sånt har jo gått veldig, veldig riktig vei for Peanut. Men vi har merka at folk ikke hører så mye på låta. Responsen kommer likevel gradvis nå som låta har vært ute i noen måneder. Folk skriver fine ting, og synes låta er bra:) Sommerlåta fikk derimot null oppmerksomhet av de som styrer. Det går fint det, for den streamer som faen og folk digger den! Den er jo ikke en veldig radio-vennlig låt, og har heller ikke noe særlig poppa oppbygning. Live har det smelt også! Vi føler vi får til begge låtene godt, selv om Peanut gir deg 200 i puls. Vi håper kanskje på litt mer bransje-oppmerksomhet rundt selve albumet. Det synes vi musikken vår fortjener, det blir sabla bra nemlig. 





Hva kunne Yellowroots prate om i tre timer på en podkast?

 

Man kan prate lenge om pranks. Hvis man planlegger ulike pranks man kan gjøre, og diskuterer det. Det hadde blitt bra. Det finnes uendelig med pranks man kan gjennomføre. Man kan for eksempel kjøre langsiktige pranks, der man lurer noen til eksempelvis lurer noen til å bake. Hvis man bombarderer den det gjelder med bakst, bake-content og alt mulig må det trigge noe i hjernen. Ellers hadde du nok klart å få den gjengen her til å prate om hva som helst i en hel uke om det så skal være.



Drømmelineup med 5 norske artister:


Da begynner vi selvfølgelig med oss. Dette blir en mellomstor festival i nærheten av vann. Maksimal sommer-score. Vi vil se Doif igjen, han spilte på Havstrøm i år. Det var jævla rått live-show, med fire jævla dyktige musikere. Alle ble helt lamslått, og havna i en slags synth-transe av den konserten. Doif må med.


Vi diskuterte kanskje Karpe, men da Karpe Diem fra 2008. Det hadde slappa noe sinnsykt.



Vi vil også ha med Pom Poko. De er jævla rå live, og det virker som de har en vill kjemi på scenen. Alle spiller og synger på så rare og kule måter også. Veldig inspirerende. Martin i Pom Poko var med å spille inn deler av albumet vårt også, så vi har blitt litt kjent med han. Mega Mega fin fyr, så da regner vi med at alle andre i bandet der også er Mega Mega fine. De er også et ganske stort band, og hadde lett dratt litt publikum til denne festivalen.



Gard Nilssen's Supersonic Orchestra må også med. Det er bare jævlig kult. Veldig moderne, energisk, kul, nordisk jazz, liksom. Med masse kule instrumenter. 



Til slutt vil vi gjerne ha med Baklengs Salto. Vi spilte på Mylder festival i 2023, og makan til live-konsert har vi aldri sett. Vokalisten hadde en helt sinnsyk karisma, kanskje det mest sexy vi noengang har sett. Med jævla shredding-gitar oppå de jævla poppa låtene. Fy fader det er kult. De skal med.



96 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page